Runar Skrøvseth fra Det flerspråklige bibliotek (DFB) hadde en interessant gjennomgang av forholdene for minoritetsspråklige barnelitteratur. Bøker for barn på familiens morsmål er et viktig supplement til barnebøker på norsk. Takket være DFBs fjernlånsvirksomhet og felleskjøpsordning kan slike bøker bli tilgjengelige på alle bibliotek og skolebibliotek i landet.
Skrøvseth minner oss på at verden er svært mangfoldig og at det som er selvsagt for oss ikke nødvendigvis er sånn for alle.
Når det gjelder tilbud av barnelitteratur, både hvor mye som skrives og hva som skrives, så er dette avhengig av mange forhold.
Han nevner bl.a. forhold som:
· De fleste av verdens språk mangler skriftkultur
· Mange minoritetsspråklige barn har foreldre som ikke kan lese
· Bok- og filmproduksjon er ressurskrevende prosesser som forutsetter mange ulike aktører, en velfungerende infrastruktur og et publikum som både kan lese og kjenner betydningen av tidlige leseopplevelser.
Han starter med å snakke om hvilke forventinger vi kan ha til barnelitteratur fra forskjellige land. Mye av den minoritetsspråklige barnelitteraturen kjennetegnes av at kvaliteten på design, trykk og innbinding er på et helt annet nivå enn vi forventer av norske og europeiske utgivelser. Når det gjelder innholdet skiller også mye av denne litteraturen seg fra det vi er vant til, ofte er fortellinger for barn strengt oppdragende og preget av religiøse, patriotiske og moralske forestillinger om rett og galt.
Etter å ha gått gjennom disse forbeholdene trekker Skrøvseth fram hva slags minoritetsspråklig litteratur som han mener egner seg spesielt godt i bibliotek- og skolesammenheng.
De ulike nasjonaleposene er et godt eksempel, fra det finske Kalevala til det indiske Mahabharatha og den persiske Kongeboken. Alle disse regnes som sentrale kultur- og identitetsbærere for en nasjon eller en folkegruppe og er viktig for mange familier som lever i eksil. Disse eposene gis stadig ut i forskjellige utgaver tilpasset barn i ulike aldre. De samme kvalitetene og fordelene har eventyr, både lokale folkeeventyr, men også mer universelle varianter. Dette er også en type litteratur som ofte kan formidles av lesesvake foreldre, og kan gi dem en mulighet til å støtte opp om barnas lese- og språkopplæring.
Andre type barnebøker som er positive tilskudd til norskspråklige bøker, er f.eks. oversatt litteratur, som Albert Åberg på somali, Astrid Lindgrens bøker på arabisk og Disney-historier på thai og vietnamesisk. Dette er litteratur som er med på å gi barn en felles referanseramme i en flerkulturell hverdag.
Han snakker også om fordelene ved tospråklige bøker. Dette er noe DFB har satset på i mange år og gjennom sitt samarbeid med forlaget MantraLingua har de også bidratt til slike utgivelser. Se DFBs hjemmeside for mer om dette.
Når det gjelder film for barn er situasjonen på mange måter den samme som for barnebøker. Det finnes ikke mye film som lages spesielt for barn utenfor Europa og USA. Det som tilbys er mer av typen ”familie”, altså enkle komedier som passer for alle, men som allikevel ikke henvender seg spesielt til barn. Men i følge Skrøvseth kan det virke som om barn er i ferd med å bli en egen målgruppe, særlig i Bollywood, verdens absolutt største filmindustri.
Skrøvseth avslutter forelesingen sin med å gi noen gode grunner til at bibliotekene skal ha et tilbud for alle barn, uansett språklig bakgrunn:
· Barn fortjener god underholdning på det språket de behersker best.
· Langt de fleste forskere er enige om dette: Et godt morsmål er grunnlaget for å bli god norsk.
· Bøker på familiens morsmål gjør det lettere å involvere foreldrene i barnas leseutvikling.
· Denne litteraturen er med på å synliggjøre det språklige og kulturelle mangfoldet.
· Bøker i overflod skaper leselyst og leseglede og den kan dyrkes på alle språk!
BUF oppfordrer alle bibliotek som ikke allerede har gjort det, om å gjøre seg kjent med DFBs virksomhet, låne bøker fra dem og følge med på Babelbarnbloggen!
NS
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar