mandag 9. mars 2009

Dataspillets fortelling og fascinasjon. World of Warcraft. Ragnhild Tronstad, Dr. art, postdoktorstipendiat ved UiO




Tronstad viser og forklarer onlinespillet World of Wordcraft (WoW). Som den svenske forskeren Jonas Linderoth, er hun opptatt av spillet som fiksjonsform, og ser på dataspill som en kunstform. Hun har ikke forsket på WoW som et problem, i forhold til tidsbruk, ungdoms asosialisering etc, men hun undersøker blant annet spillets narrative strukturer og oppbygning.

Bilde Uio

WoW er blant de største onlinespill i verden, og har 11 millioner registrerte spillere. WoW er et slags rollespill, på den måten at man må leve seg inn i et fiksjonsunivers og spille en rolle med den karakteren man velger som sin figur i spillet. Karakterene er inndelt i to hovedtyper: Horde eller Alliance. Disse identitetene har ulike karakteristika både utseendemessig og egenskapsmessig. De lever i ulike miljøer, og kriger blant annet om landområder med hverandre. Spillet går i stor grad ut på å løse oppgaver, og til å samle seg mer utstyr som man trenger for å avansere i spillet. Dette er ofte preget av langtekkelig repeterende øvelser.

Som spiller må man forholde seg til de egenskapene karakteren man har valgt å spille med har, og man må man være dedikert til spillet og oppføre seg troverdig innenfor fiksjonsuniverset i møte med andre. Etter hvert som man spiller og når høyere nivå i spillet, utvikler karakteren seg. På et visst punkt i spillet er man avhengig av å gå i allianse med andre spillere, for å kunne avansere. Da løser man oppgaver og utfører raid sammen.

Tronstad understreker at WoW ikke er et spill som gir en typisk spillavhengighet, slik som gamblingspill som poker og lignende. Til det er det for langt mellom høydepunktene. Det er mer snakk om en sosial forpliktelse man har overfor andre spillere. Det er ansett som svært illojalt og logge seg av datamaskinen mitt i et raid, f.eks, og dermed la sin medspillere i stikken. Dette er en egenskap man selvfølgelig ville være høyt verdsatt i det virkelige liv, men som det er ofte vanskelig å få forståelse for av folk som ikke spiller WoW, f.eks når middagen blir kald …

Men samtidig som man må være dedikert og leve seg inn i spilluniverset, og gjerne opplever at ettersom karakteren utvikler seg nærmest tar egne avgjørelser (slik forfattere ofte forteller at karakterer i et romanunivers får egne liv og agerer helt på egen hånd (min anm.)), er det også slik at om man lever seg for mye inn i spillet, så spiller man ikke godt. Man må hele tiden ha et metafokus på at dette er et spill.

WoW er et spill som krever tid. For spillere som kommer opp på nivå 70, snakker man gjerne om 40 spilletimer i uka.


AWA

Ingen kommentarer: